4. januar 2021

Innspill fra Holistisk Forbund, til Helse- og omsorgskomiteens representantforslag om tiltak mot kvakksalveri, og for en bedre prioritering av helseressurser – Dokument 8:153 S (2019–2020).

 

Tiltak mot personer som utøver behandlingsvirksomhet uten å være autorisert helsepersonell – kvakksalveri

Kvakksalver er i følge Geir Sverre Braut «.. en foreldet betegnelse på en person som utøver behandlingsvirksomhet uten å være autorisert helsepersonell» (Braut, 2020, I: Store medisinske leksikon, Kvakksalver). Norge hadde fra 1936 og fram til årsskiftet 2003/2004 en «Kvakksalverlov» som regulerte slik virksomhet. Fra og med 2004 reguleres utøving av behandlingsvirksomhet av andre enn helsepersonell av Lov om behandling av sykdom m.v. (LOV-2003-06-27-64). Holistisk Forbund mener det er uheldig at Helse- og Omsorgskomiteen bruker et så pass foreldet begrep som kvakksalver i en innspills -runde. Vi velger å heller bruke begrepet Komplementær og Alternativ medisin (KAM), der alternativ medisin er når klienten velger en behandlingsform som ikke tilbys av det offentlige helsevesenet – og gjerne også velger vekk det offentlige tilbudet, mens komplementær medisin er når tilbudet gis i tillegg til, og i samarbeid med offentlige helsetjenester.

Mange av behandlingsformene som i Norge går under betegnelsen KAM er, eller bygger på, kunnskapstradisjoner fra svært gamle kulturer, som f.eks. yoga, ayurveda, akupunktur, qigong, tai chi, kinesisk medisin, thaimassasje eller sjamanisme. Utøverne kan være, men trenger ikke å være autorisert helsepersonell. De har ofte lang utdanning i det de tilbyr behandling i. Det finnes god og grundig forskning også på behandlinger innenfor KAM. Eksempel er forskning på homeopati (Hahn, 2013) og mindfulness (Cherkin et al., 2016). I databasen PubMed finnes studier på urter, kost og behandlingsformer som inngår i verktøykassen til utøvere av KAM. Også databasen Natural Medicine har gode publikasjoner. Likevel er KAM terapiformene i hovedsak erfaringsbaserte. WHO har utarbeidet en Traditional Medicine strategy (2014-2023), der en på verdensbasis anbefaler at KAM skal regnes som en del av det totale helsetjenestetilbudet. Holistisk Forbund anbefaler at det også skal gjelde for Norge.

Useriøse terapeuter kan undergrave tilliten til KAM, på samme måte som enkeltpersoner fra helsefaglige profesjoner kan ødelegge for sin profesjon. Det finnes et kvalitetskontrollsystem der profesjonsutøvere kan fratas retten til å utøve profesjonen de er utdannet til, mens et slikt system mangler for KAM-terapeuter. Dette bør en se nærmere på. Vi mener også at en skal opprettholde registeret for utøvere av KAM, og rendyrke det til kun å gjelde KAM. Hva en videre kan gjøre er å videreutvikle utdanningene for KAM terapeuter, stimulere til mer forskning på KAM og stille krav til samarbeidskompetanse både for de etablerte helseprofesjonene og for KAM-terapeuter.

 

Helsefremming og forebygging er en bærekraftig måte å prioritere samfunnets ressurser på

Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008), legger vekt på helsefremming og forebygging, og Folkehelsemeldinga (Helse- og Omsorgsdepartementet, 2019) sier regjeringen vil satse på et godt og systematisk tverrsektorielt folkehelsearbeid. Helsefremming handler om å styrke menneskers helse. I den sammenheng er opplevelsen av mening og mestring viktig (Gammersvik og Larsen, 2018). Helsefremming og forebygging foregår i noen grad i det etablerte helsesystemet, men det meste av det foregår på andre samfunnsarenaer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).

Helsefremming og forebygging, og det å stimulere menneskers integritet, motivasjon og mestring er altså viktig. Dette gjøres blant annet gjennom retten til å kunne ta egne helsevalg. For mange nordmenn er helsevalg innenfor KAM en måte å fremme sin fysiske og psykiske helse på; enten ved å forebygge generelt, forebygge forverring av sykdom, å få en ikke medikamentell smertelindring eller å redusere stress. Helsegrep som det å oppsøke KAM, noe mennesker gjør på frivillig basis, er også med på å redusere de offentlige helseutgiftene, fordi færre personer dermed har behov for dyre kurative helsetjenester. Bruken av KAM er dessuten med på å redusere behovet for helsepersonell, noe som vil være gunstig i årene framover – når alderssammensetningen i befolkningen endres. Med færre personer i arbeidsfør alder, flere eldre og at flere barn og unge har psykososiale problemer nå enn før, vil Norge om få år ha for lite helsepersonell dersom helsetjenesten skal ivareta samme tilbud som vi har i dag. Derfor trenger vi å bruke alle tjenester som er helsefremmende og forebyggende!

Hva en ellers, i statlige føringer innenfor helse- og sosiale tjenester ser som mulige løsninger på mangelen på helsepersonell er samarbeid mellom faggrupper og avdelinger, for på den måten å sørge for at pasienter får mer kontinuitet i tjenestetilbud (Helse- og omsorgs-departementet, 2008). Også verdens helseorganisasjon (WHO) (2010) gjør oppmerksom på behovet for bedre samarbeid i helsespørsmål, og sier at «Collaborative practice happens when multiple health workers from different professional backgrounds work together with patients, families, carers and communities to deliver the highest quality of care. It allows health workers to engage any individual whose skills can help achieve local health goals» (s. 7). WHO (2014-2023) sier at når leger har god kunnskap om KAM, så reduseres de totale helsekostnadene – fordi en får færre sykehusinnleggelser og pasientene bruker mindre medisiner. En annen konsekvens er at flere pasienter overlever/en får færre dødsfall ved bruk av KAM. I mange land har en stor tillit til alternativ behandling, og vi vet at også mange i den norske befolkningen bruker helsetilbud innenfor KAM (Bergli, 2019) for ulike kroniske sykdommer, muskel og skjelettsykdom, lindring av symptomer og bivirkninger som f.eks. smerteproblematikk (Salomonsen, Skovgaard, La Cour, Nyborg, Launsø og Fønnebø (2011). KAM-terapeuter har lov til å arbeide med å styrke personers helseressurser, hjelpe ved stressrelaterte sykdommer og bidra til å styrke immunforsvar (LOV-2003-06-27-64). Dette mener vi er svært viktig både med hensyn til truende epidemier/pandemier og i forhold til at vi har flere antibiotikaresistente bakterier i våre omgivelser nå enn før.

Holistisk Forbund mener at dagens helsetjeneste er god, men den mangler en del helsefremmende og forebyggende behandlingstilbud til ulike problemstillinger, som en styrking av KAM vil kunne gi. Vi tenker også at KAM terapeuter og helsepersonell vil kunne lære mye av hverandre i et samarbeid på pasientenes premisser. Da kan det hende at det vil bli vanligere å behandle traumer fra barndommen med lytting, omsorg og varsom berøring (f.eks. rosenterapi) i stedet for med antidepressiva. En slik alternativ tilnærming kan tjene som et eksempel på en mer helsefremmende behandling.

Referanser:

Bergli, T.L. (2019). NAFKAM-undersøkelsen 2018. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin. Hentet 22.7.2020 fra: https://nafkam.no/nafkam-undersokelsen-2018?fbclid=IwAR0toNR2srAXMothws_FLHRQW0Td0RYL9Ba4_qYzNwuFwMDCfNilj- uFf7g

Braut, G.S. (2020). Kvakksalver. I: Store medisinske leksikon. Hentet fra: https://sml.snl.no/kvakksalver

Cherkin, D.C., Sherman, K.J., Balderson, B.H., Cook, A.J., Anderson, M.L., Hawkes, R.J., Hansen, K. E. and Turner, J. A. (2016).

Effect of Mindfulness-Based Stress Reduction vs Cognitive Behavioral Therapy or Usual Care on Back Pain and Functional Limitations in Adults With Chronic Low Back Pain: A Randomized Clinical Trial. JAMA: the journal of the American Medical Association, 2016-03-22, Vol.315 (12), p.1240-1249. DOI: 10.1001/jama.2016.2323

FOR-2019-03-15-412 (2019). Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. Kunnskapsdepartementet. Hentet 22.7.2020 fra: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2019-03-15-412

Gammersvik, Å. og Larsen, T.B. (2018). Helsefremmende sykepleie. Bergen, Fagbokforlaget.

Hahn, R. (2013). The evidence for homeopathy. Homeopathy UK. Hentet 19.7.2020 fra: https://homeopathy-uk.org/treatment/evidence-for- homeopathy?fbclid=IwAR0AWIS_bM_bnStrggoN-sxaHXYKErQjJimIxBFz6dzZNaWWdcRDkwc17zQ

Helse og Omsorgsdepartementet (St. Meld. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Hentet 17.7.2020, fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d4f0e16ad32e4bbd8d8ab5c21445a5dc/no/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf

Helse- og Omsorgsdepartementet (Meld. St. 19 (2018 – 2019). Folkehelsemeldinga Gode liv i eit trygt samfunn. Hentet 17.7.2020 fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf

LOV-2003-06-27-64. Lov om alternativ behandling av sykdom mv. Hentet 24.7.2020 fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-27-64

Pasientrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Hentet 20.7.2020 fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

Salomonsen, L. J., Skovgaard, L., La Cour, S. Nyborg, L., Launsø og L. Fønnebø, V. (2011): Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals. BMC Complementary and Alternative Medicine 2011; Volum 11. ISSN 1472-6882.s doi: 10.1186/1472-6882-11-4.

World Health Organization (WHO) (2010). Framework for Action on Interprofessional Education & Collaborative Practice. Hentet 17.7.2020 fra: https://www.educacioninterprofesional.org/sites/default/files/fulltext/2018/pub_who_framework_ie.pdf

World Health Organization (2014): WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023. WHO Library Cataloguing-in-Publication. ISBN 978 92 4 150609 0.