Miljøkrise og fremtidshåp

Postet av Holistisk Forbund den 31. Mai 2023


Miljøutfordringene kan gjøre det lett å miste motet. Hvordan forholder vi oss til dystopien i miljø- og klimaspørsmålene? Og ligger det et ansvar i våre livssyn og tro for å gjøre noe med krisene vi står overfor?

Kontaktgruppen for buddhist-kristen dialog har 25-års jubileum. Gjennom tiår med samtaler om ulike temaer innenfor kristendom og buddhisme ønsker Kontaktgruppen å vise hva dialogen har bidratt med i praksis.

Dialoggruppen åpnet denne spennende kvelden på Litteraturhuset. Egil Lothe representerte Buddhistforbundet og Anne Hege Grung representerte den norske kirke. De fortalte om dialogen de har hatt gjennom så mange år.

Hvert møte starter med 10 minutters meditasjon. Dette var også en praksis vi som tilhørere fikk prøve på, helt til gongen førte oss tilbake til rommet og klimakrisen.

Det som gjorde denne kvelden annerledes en mange andre foredrag om klimakrise var at arrangørene hadde skapt et rom hvor ikke bare tanken fikk lov til å komme til. Det var ikke så mye statistikk, planer, grafer og annet hodebry. Istedenfor vekslet man mellom innlegg og vakre, ettertenksomme kulturinnslag.

 Wai Thai Norge spilte vakker musikk og avsluttet med en vakker roseseremoni som innledet denne 3 timer lange seansen.

Solfrid Molland har laget sanger som berører menneskets nære forhold til jorden og plantene. Hun kaller sitt prosjekt for "Håpets Kappe".

Den norske kirke og Buddhistforbundet kom med egne innlegg på hva man kan gjøre i forhold til den miljøkrise som nå utspiller seg.

Maitreyashila Dennis Jagestad fortalte om et stunt han nå gjennomfører sammen innenfor buddhismen. Det handler om at "vi gjør ingenting for miljøet". Dette er en underfundig tanke om at vi alle sammen etterlater et stort CO2 avtrykk på planeten. Gjennom å gjøre "ingenting" blir avtrykket mye mindre. Innlegget var både underholdene og personlig.

Den norske kirke ved Morten Holmqvist, hadde et innlegg som innbefattet en stor del selvransakelse. Den norske kirke og kristendommen er blitt beskyldt for å ha en hierarkisk tilnærming til naturen og alle dens skapninger imens mennesket troner på toppen. Holmqvist prøvde beskrive en ny tilnærming fra kirkens side. Han siterte også noe vakre sitat fra Frans av Assisis tanker.

Oddbjørn Leirvik skrev på 90-tallet skriften "En levende Jord i Krise". Han presenterte sine gamle notater og undringer overfor den miljøkrise vi står overfor og kunne konkludere med at mange av disse tankene er like relevante idag.

En annen som har prøvd å gå i dypet på hvordan vi kan løse klimautfordinger er Karen Veslemøy Lemvik. Hun har prøvd å finne av hvorvidt interreligiøs dialog kan være med på å løse diskusjoner som har med klima å gjøre.

Hennes masterthesis heter "Deforestation and Religious Collaboration Approaching Environmental Issues through Interreligious Dialogue". Den tar for seg hvordan religiøse og spirituelle grupperinger samarbeider i Brasil for å forhindre avskoging.

 Karen Veslemøy Lemvik.


Prest Tor Øystein Vaaland ledet til slutt en panelsamtale med representanter fra flere trossamfunn.

Rupinder Kaur, sikh

Patrik Swanstrøm, holist

Notto Thelle, kristen

Ani Könchog Lhamo, buddhist

 Shoaib Sultan, muslim (mdg)

Didrik Søderlind, human etiker

Spørsmålsstillinger

  • Hva gjør trostradisjonene/ religionene våre med mangel på fremtidshåp?
  • Er tro en livsflukt eller en mobilisering til ansvar/ handling i dette spørsmålet?
  • Kan tro og livssyn være en motkraft til det destruktive?

Det ble mange gode refleksjoner rundt disse temaer. Også tematikken rundt aktivisme og det å ta fysisk, handfast ansvar for miljøet ble tatt opp. Her har kanskje religioner og livssyn vært noe tafatte og uten handlingskraft. Patrik Swanstrøm utfordret panelet og formidlet standpunktet at når tilstanden på rødlistede arter og biomangfold virkelig trues, er vi nødt til å stå sammen å ytre våre standpunkter med en stemme. Stortinget bruker altfor lang tid på å diskutere disse sakene noe som også gjør at befolkningen føler seg handlingslammet og dermed risikerer å miste sitt håp. 

Muligheten til å bidra er det som skaper engasjement og en god selvfølelse. Det er viktig at autoritative institusjoner innser dette, slik at vanlig folk kommer til og opplever at deres handlinger betyr noe.




Har hvert folk rett til egen forsoning med staten?

Postet av Holistisk Forbund den 31. Mai 2023

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner ledes av Dagfinn Høybråten og består av 11 andre fagpersoner. Disse er oppnevnt av Stortinget. Kommisjonen avgir sin rapport til Stortingets presidentskap 1. juni 2023.

Kommisjonen har fått følgende mandat:

  1. Det skal gjøres en historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet overfor samer og kvener/norskfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.
  2. Virkningene av fornorskingspolitikken skal undersøkes. Kommisjonen skal se på hvordan fornorskingspolitikken har påvirket majoritetsbefolkningens syn på samer, kvener/norskfinner og undersøke betydninga av fornorskinga frem til i dag.
  3. Foreslå tiltak som bidrar til videre forsoning.

Det er beundringsverdig at Norge har satt ned en slik kommisjon og at kommisjonen skal prøve å gi svar på hva slags uretter som er blitt begått mot folkegrupper i Norge samt i hvor stor grad.

Dette tema er noe som er kommet mer og mer i fokus de siste 5 årene. Den sterke kulturen eller den sterke folkegruppen er ikke lenger den eneste som skriver historien. De små stemmer kommer også til. 

Dette er selvfølgelig noe vi i Holistisk Forbund stiller oss positive til. Det skaper en mulighet til at alle de små delene til å bli inkorporert i helheten. Deler som kanskje er blitt glemt eller blitt utsatt for vonde følelser. Vi ser frem til rapporten.

En av de samer som brenner for denne saken er  

"Vi mener at hvert folk har krav på en selvstendig forsoningsprosess med staten. Selv om Sannhets- og forsoningskommisjonen har gransket fornorskningen av flere folk i en felles rapport, så mener Sametingsrådet at forsoning et anliggende mellom hvert enkelt folk og staten.

Stortinget må respektere at hver gruppe har rett til å bli hørt i spørsmål om forsonende tiltak. Vi mener derfor det må legges til rette for selvstendige prosesser mellom Stortinget og de forskjellige folkene."

 Debatt, Sannhets- og forsoningskommisjonen | Hvert folks rett til egen forsoning med staten

Det blir spennende å følge den her saken videre.



Holismepodden

Postet av Holistisk Forbund den 6. Mai 2023




Holistisk Forbund har startet Holismepoden hvor vi snakker med spennende folk om ulike temaer vi i Holistisk Forbund er opptatt av. Alle episodene legges ut på YouTube gratis tilgjengelig for alle. 


1. Episode handler om hvem vi i Holistisk Forbund er. En samtale mellom Bente Kvilhaugsvik, nåværende styreleder og Kari Bansal, forhenværende styreleder  https://www.youtube.com/watch?v=OtoABWBqMac&t=26s


2. Episode handler om Hjertetsvei. En samtale med Odd Erik Gjermundsson om traumer, barn på flykt og hvordan finne hjertets vei

https://www.youtube.com/watch?v=HZZQ-AIx-Rc&t=62s


3. Episode handler om hypnoterapi.En samtale med hypnoterapeut Tanvir Ul Hassan

https://www.youtube.com/watch?v=vVxXEqS3j-A&t=4s


Følg oss gjerne på vår YouTube kanal Holistisk Forbund. Du kan abonnere på den så får du meldinger om når vi legger ut nye podcaster. Neste episode handle om fra akt gjennom en skapende reise til en holistisk vielse.

https://www.youtube.com/@holistiskforbund4064



Religions- og livssynslederforumet i STL fordømmer vold i familien og i nære relasjoner

Postet av Holistisk Forbund den 19. Apr 2023

I 2009 gikk kristne og muslimer sammen om en felles uttalelse som fordømte vold i
familien og i nære relasjoner. Fjorten år senere er denne uttalelsen dessverre 
fremdeles like aktuell. 
Religions- og livssynsledere i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) 
ser derfor behovet for å på ny rette oppmerksomheten mot dette 
samfunnsproblemet. Denne gangen samler den store bredden av religioner og 
livssyn i Norge seg om en felles fordømmelse av voldsbruk i familien og i nære 
relasjoner. 
Vold utført av ofrenes nærmeste er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og 
et samfunnsproblem som forekommer på tvers av alle samfunnslag, kulturelle og 
religiøse grupper. Alle kan rammes, både kvinner og menn, voksne og barn. 
Forskning viser at den farligste volden oftest rammer kvinner.
Vi ønsker å understreke at denne typen vold kan også inngå i et mønster av negativ
sosial kontroll, og at det derfor er viktig å være oppmerksom på hvorvidt kultur og 
religion misbrukes til å legitimere slik vold. 
Alle former for vold mot mennesker er uakseptabelt, uavhengig av kultur eller 
religion. Familien er en sentral byggestein i alle religioner og livssyn. Alle, men 
særlig barn, skal være trygge innenfor hjemmets fire vegger. Å utøve vold i 
familien er å vise ringakt mot denne grunnleggende institusjonen. Ledere i tros- og
livssynssamfunn har et ansvar for å slå ned på denne typen adferd og ta et oppgjør 
med forestillinger om ære og tradisjon som brukes til å rettferdiggjøre voldsbruk i 
hjemmet. 
Det finnes inspirasjon og veiledning i mange religioner for å fremme kjærlighet, 
respekt og likeverd i nære relasjoner. Vi oppfordrer derfor alle religiøse ledere og 
livssynsfellesskap til å arbeide aktivt for å bekjempe familievold, og å utvise 
nulltoleranse på dette feltet. Vi oppfordrer også politikere til å sette dette alvorlige
samfunnsproblemet på dagsorden.
Som individer i samfunnet har vi alle et ansvar for å bidra til å bekjempe vold i 
nære relasjoner. Vi må stå sammen for å sikre at alle har rett til å leve sine liv uten
frykt for voldsutøvelse fra sine nærmeste. Vi oppfordrer derfor hver enkelt til å 
være oppmerksomme på og engasjere seg i kampen mot denne typen vold.


Dialog utover grensene

Postet av Holistisk Forbund den 23. Jan 2023

Muslimsk Dialog Nettverk (MDN) har 23. januar 2023 arrangert Dialogkonferanse med undertittelen – hver samtale teller.


Det var en fin og sosialt inkluderende konferanse hvor mange aktører var invitert.

Her var representanter fra bydelene, politiet og andre tros og livssynssamfunn.

Men først og fremst dreide det seg om islam og hva de får til i forhold til sosial bevissthet og sosial tilstedeværelse rundt ikring Norges land.


Muslimer er blitt kritisert for å ikke ha så mange kvinner i styre og stell. Men dette har man tatt innover seg og bestilte derfor rapporten «Kvinner i norske moskeer – nye muligheter», forfattet av Nora Stene, UiO.

Det viser seg også at kvinneandelen har gått fremover. Kanskje ikke i rasende fart, men det finnes eksempler på både kvinnelige moskeledere og styreledere, og at andelen kvinner stiger i styrer rundt ikring i Norge.

Shazia Majid, journalist og kommentator i VG ledet en panelsamtale om «Hva er kvinners drivkraft for å bidra i moskèarbeid». Almas Ali, ICC Alna, Imen Hasnaoui, Rabita, Ragnhild Zorgati, humanistiske fakultetet UiO og Kjersti Opstad, debattansvarlig i VårtOslo, deltok i debatten.

På tross av at «patriarkatet» fikk sitt pass påskrevet, hadde de en sterk tro på forandring innenfor miljøene i moskeene.  


Det skjer også mye innenfor det sosiale feltet i forhold til muslimer og moskeer. Arshad Jamil var en av initiativtakerne til en ny moske på Haugerud i Oslo. Med seg på laget i forhold til sosial inkludering fikk han også idretten. Dag Endal har de siste 8 årene vært leder for Haugerud IF. Under tittelen «Når tro møter idrett» fortalte han om mange gode tiltak i forhold til ungdommer som arbeider sammen for å skape en bedre miljø. Han ble i 2022 tildelt Norges idrettsforbunds pris «Årets ildsjel».


Åpning av konferansen

Selveste Jonas Gahr Støre kom for å åpne konferansen. Dialog, tro og livssyn er noe som berører mange. Støre snakket bland annet om «de små valgene i hverdagen, de store valgene i livet».

Dialog er viktig for å finne frem til «felles spilleregler».

Det er også viktig å sette «samhold foran frykt».

Det ble sagt mye fint i løpet av de 4 timer som konferansen varte. En av de som virkelig hadde gått i dypet var Tor Øistein Vaaland fra Den Norske Kirke. Tor Øistein er prest og også leder for det nystartede STL Oslo. Han holdt et innlegg med tittelen «fra statskirke til lokalkirke». Innlegget var preget av at kirken nå prøver å finne ut av sin nye rolle. Kirken har vært preget av 900 år med mange privilegier og mye makt. Nå er det mange innenfor kirken som tenker annerledes og nytt.

Man prøver å «finne sin nye plass», å være en folkekirke der hvor folk er. Han formidlet at kirken ønsker å være en dialogkirke.


«Takk for dialogen»

En av de som virkelig startet dialogarbeidet i Norge er professor Oddbjørn Leirvik.

Lena Larsen, tidligere rådsleder i Det Islamske Forbundet (Rabita) hadde æren av å overrekke en Takk for dialogen-pris til professoren. Hun sa det som det var, Oddbjørn er selve stamfaderen for religionsdialog i Norge. Han startet med dialogsamtaler på Nansen senteret på Lillehammer, og har siden tatt mangfoldige initiativ til dialog mellom religionene. Leirvik er nå blitt pensjonist men lovet å følge opp flere prosjekter bla i forhold til «dialogpilotene».

Konferansen var godt planlagt og hadde et brett spekter. Man klarte også å sette fokus på hvor viktig det er for tros og livssynssamfunn å interagere med lokalsamfunnet hvor man befinner seg.



Shabana Rehman - ord til Shabana

Postet av Holistisk Forbund den 12. Jan 2023

Shabana var født fri  

Shabana var en modig og utradisjonell stemme. Tydelig som få og med bruk av humor nådde hun frem med sitt budskap. Hun var en brobygger, men en annerledes en. Ikke en sånn brobygger som sakte med sikkert bygger stein på stein. Nei, en mer sånn som buldrer frem med utrettelig kraft. Det var umulig å ikke ha en mening om hennes engasjement. Hun var en fargerik person, alltid med et smil om munnen, alltid på jakt etter de gode replikkene og for å utfordre tabuer og indoktrinerte sannheter. Hun var en fri sjel og hun levde som en fri sjel.  

Av Inge Krossøy (xoy.no) / Nordiske Mediedager – NMD Frank Aarebrotsamtalen, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=74663862


Det kostet henne. Hun ble utsatt for sjikane og drapstrusler. Det gjorde henne redd, for hun var også en sårbar sjel, akkurat som alle oss andre. Likevel klarte hun å holde opp det rette perspektivet, det var ikke hennes provokasjoner som var kontroversielle, men truslene hun mottok. Hun lot ikke truslene stoppe henne og ble en sann forkjemper for en sunn ytringsfrihet.  

Det er lett å beundre Shabana. Født i Karachi i Pakistan og oppvokst i Norge. Et ordentlig bindestreksbarn. En med føtter i to kulturer, i to land. En som turte å stå for sine meninger, med rettferd og frihet for alle. Uansett om du er kvinne, mann, norsk, innvandrer, barn eller dyr. Alle har sin egen verdi og den er «hellig».  

Våren 2019 var hun med på å muliggjøre tre viktige arrangementer som Holistisk Forbund, Hjelpekilden og Født Fri holdt sammen. Gjennom disse dagene stod vi sammen om å løfte barns rett til egen tro. Vi fikk satt på agendaen hvordan negativ sosial kontroll i trange religiøse miljøer kan skade barn og hvordan voksne kan formidle tro på måter som ikke skader. Tema som er lite debattert i Norge og som er neglisjert.  

Nå har Shabana gått ut av vår tidsregning, men hennes monument i form av hennes utrettelige kamp står igjen etter henne.  

Fred over minne!  

Kari Bansal, tidligere styreleder i Holistisk Forbund



Påminnelse om «Det norske Holocaust» i STL lederforum

Postet av Holistisk Forbund den 9. Jan 2023


Lederforum i STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) møttes på HL-senteret 1. desember 2022. I den anledning kom man med følgende uttalelse:

Uttalelse fra STLs religions- og livssynslederforum ved 80-årsmarkeringen for deportasjonene av jødene i Norge


Vi – ledere i tros- og livssynssamfunn i Norge – er samlet på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) til vårt høstmøte, 1. desember 2022.


Det er 80 år siden det utenkelige skjedde: Den 26. november 1942 ble 529 norske jøder; kvinner, barn og menn sendt med frakteskipet Donau til Auschwitz-Birkenau. Totalt ble 772 jøder deportert. Det var ikke meningen at de skulle komme tilbake.

Det er vanskelig å fatte at noe så forferdelig har skjedd med en norsk minoritet. Det er tilsvarende vanskelig å tenke seg at noe slikt kan skje igjen. Likevel må vi slå fast at jødehat fremdeles finnes i Norge anno 2022. 80-årsmarkeringen av deportasjonene er en anledning til å minne oss selv på hva konsekvensene av hat mot minoriteter i verste fall kan føre til. Folkemord er ikke bare noe som skjedde i tidligere tider. Det skjedde i det 20nde århundre, og det skjer i vår tid.


Flere norske minoriteter har hatt det vanskelig, men ingen andre har erfart det de norske jødene opplevde i krigsårene. Tros- og livssynssamfunnene i STL står sammen med våre jøder i sorgen over dem som gikk tapt i folkemordet under andre verdenskrig.

Samholdet mellom norske tros- og livssynssamfunn, som også jøder her i landet har demonstrert ved å møte opp på #tryggibønn-aksjoner når andre minoriteter har blitt rammet av aggresjon, gir grunn til å håpe at noe slikt ikke skal få skje igjen.

Vi erkjenner likevel at hat mot jøder, og andre minoriteter, ikke er noe vi blir kvitt en gang for alle. Arbeidet med å motvirke hat og fordommer er et prosjekt uten sluttdato. Vi erkjenner også at jødehat finnes blant medlemmer av tros- og livssynssamfunn.

Bekjempelse av antisemittisme krever arbeid med kunnskap og holdninger. Vi i religions- og livssynslederforumet i STL forplikter oss til å jobbe mot begge deler i våre tros- og livssynssamfunn og i samfunnet for øvrig.


Som tros- og livssynssamfunn skylder vi ofrene for Holocaust og det menneskelige i oss selv at vi aldri må glemme, men at vi heller må lære av den dyrekjøpte erfaringen om at umenneskeliggjøring av den eller de «andre» i ytterste konsekvens kan ende i folkemord og barbari.


Etter at tidsvitnene har blitt stadig færre, og snart er helt borte, er det vi som må ta ansvar og sørge for at ordene «aldri mer» blir et løfte og ikke kun en tom parole. Vi trenger påminnelser som dette slik at minnene om disse hendelsene ikke forsvinner fra den kollektive bevisstheten.






Oppmerksomhet hvem skal få den?

Postet av Holistisk Forbund den 5. Jan 2023

Det å leve gode liv handler om å bruke energien sin fornuftig.

Hvordan gjør man egentlig det?


Mange av oss har måter som gjør at vi kommer mer i balanse. Dette kan dreie seg om ulike praksiser, meditasjonsøvelser med mer. Det å oppleve en indre ro har mye å si for å leve et godt liv.


Så har vi dette med alle forstyrrelser. Alle som krever vår oppmerksomhet. Alle små ting som trekker oss vekk fra den indre harmonien.

Mange prøver å leve et liv hvor forstyrrelser blir unngått i stor grad. Det vil si vi skjermer oss fra ting som stjeler vår oppmerksomhet.

Allikevel er det nok slik at mange av oss blir forstyrret allikevel. Den digitale verden og sosiale medier lokker hele tiden på oppmerksomhet. For noen er dette ikke et problem. For andre blir det et større og større problem.


Johann Eduard Hari er en britisk forfatter og journalist som på fast basis har skrevet artikler for en rekke  tidsskrifter. Nå har han kommet med en bok som heter «Lost Connections», på norsk kommer den til å hete «Frakoblet».


Den handler om hvor stor rolle mobiltelefonen har fått i våre liv og hvor mye den stjeler vår oppmerksomhet. I det kulturelle radioprogrammet Arena vitner mange unge om hvordan dette er blitt et alt større problem.


De av oss som ikke nødvendigvis ser på mobilen en gang i timen kan nok også oppleve at blir trukket inn i hendelser og energier som ikke nødvendigvis fører noe godt med seg. Det er jo så greit å være oppdatert. Derfor følger vi med på alle varsler.


Alle ting vi gir oppmerksomhet til får vår energi. Det er derfor lurt å være litt oppmerksom på hvem eller hva som får vår energi. 


Risikoen er nok at vi er «påkoblede» hele tiden, dvs at internett forbindelsen blir en viktig link til virkeligheten. Det kan derfor være vanskelig å få av-knappen, dvs å få en pause fra alle varsler.


Ønsker et 2023 hvor du selv velger hvem du skal gi din oppmerksomhet til.